Jeg kjeeeeder meg!

Mor sier jeg må holde meg i ro. Lett for henne å si som ikke har lopper i blodet. Eller, loppene mine sover nok enda, men jeg er så forvirra. Vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre. Har lyst til alt og orker ingenting. også går jeg jo rundt med en diger bøtte på hodet, og en truse jeg trodde var ulovlig å vise seg offentlig i, og jeg klarer ikke engang å forsøke å få den av. Hadde det ikke vært for at jeg allerede er blit tvunget ut på tissetur i offentligheten, og atpåtil har oppholdt meg i byen med denne trusa hadde jeg plant nekta Mor å ta bilder. Og hun sier at hun skal legge dem ut her!!! At man ikke skal få skjemmes i hemmelighet da!

Menmen, det er egentlig litt greit å være nyoperert. Jeg er jo allerede godt bortskjemt, men nå tar det helt av. Jeg trenger bare luske meg bort til midt på gulvet og lage en bitteliten snufselyd, så står Mor der og spør hva jeg vil. Eller om jeg ligger i sofa og sukker oppgitt, da er det med èn gang litt ørekos å hente. Og jeg får ikke kjeft!!! I morrest, når brorsan skulle på skolen glemte Mor å pakke inn en brødskive. Så den lå jo der på benken og frista meg når jeg tilfeldigvis måtte inn på kjøkkenet for å snu. *poff* så var den borte (jeg er skikkelig flink til å trylle bort sånne matgreier!). Fikk litt panikk når jeg hrte Mor kom, men vet dere hva??? Hun sa bare "uffda, du er vel sulten nå lille venn", også fylte hun matskåla mi!!! Nei helt ærlig, når jeg tenker meg om: kasterasjon anbefales på det sterkeste!!! =))