WÆÆÆ!

Ungene i huset har funnet frem noe driiiit skummelt. Mor ler og sier det er snespader, men fyttigrisen så svære og røde og ekle de er! Skuffler sier hun, er til for å skyve bort snø. Det tror jeg null på, for her er det ikke snø. Så jeg tror de er til for å skremme irske ulver. I gårkvelg måtte jeg stå å gjemme meg bak bilen til mor og gråte masse til hun kom å tok vekk den fæle røde spaden som lå på trappa. Pfy, skulle ikke vært lov å skremme ulver sånn!

I dag derimot har alt vært trygt og godt. Ekstremværvarsel sier mor og gløtter ut vinduet. Og jeg ruller meg opp i sofan og nyyyter en innedag. Tisse kan jeg gjøre en annen dag =))

Kaldt!

Mor sier det er sprengkulde over hele landet. Det driter jeg i, det eneste jeg vet er at det er alt for kaldt for en Irsk Nakenhund her nå. Pelsen min duger ikke i det hele tatt og småpotene mine tripper og tripper når vi er ute. Mor ler av meg og sier at det er bare -14, jeg skulle vært en tur der de har -40. Men nehei, jeg syns det er kaldt nok her.

I sta var jeg skikkelig dum. Igjen. Menneskene mine ler av meg, for jeg er visst ikke som andre hunder. De sier at andre hunder bruker å stikke av når de får mulighet. Og det gjør ikke jeg. Så i sta var plutselig lenka mi som jeg har på når jeg er ute alene blitt ødelagt sånn at det hang fast ettpar meter i meg, og ettpar meter i huset. Så jeg luska meg en runde rundt huset og en runde rundt fjøsen før Mor oppdaget det. Og ropte og spurte om jeg ville ha frokost. Om jeg ville??? Klart!! Så da satt jeg som et lys på trappa. Uten å tenke på at jeg kunne vært på tidenes eventyr. Og Mor lo. Og sa at om jeg hadde vært en ordentlig hund og ikke bare en gigababy med pels hadde jeg vært over alle hauger før hun hadde oppdaget det. As if! Jeg får jo både mat og rumpekos her, og hvem skulle jeg ha beskyttet mot alle farer som aldri kommer om jeg hadde vært alene? (og hvem skulle beskyttet meg, ikke minst???)

So long, nå er jeg en sammenrullet ball i Mors fang, her blir jeg til det er vår på kalenderen og varmegrader i solveggen!

Tisselur!

Jeg har spist en tisselur! Fikk en diger, lang pakketing den dagen Mor og Far og Bror hadde så masse pappir under en grønn skog med pynt på som de plutselig, dagen før, fikk for seg at de skulle ha inn i stua. Uansett, jeg hadde lyst på det papiret, så da fikk jeg litt papir jeg og, og inni der var det en TISSELUR! Fra en okse sier Mor, men den kunne godt vært fra en hva som helst for den var god! Faktisk så god at jeg lå helt stille til den var nøye oppspist. Og det tok faktisk nesten to timer eller noe, iallfall myyye lengre enn andre tyggeting bruker å vare. Så Mor sier hun har fått en ny favoritt-tisselur, hva nå enn det skal bety. Men jeg tror iallfall at siden jeg likte den og Mor likte den så kommer jeg til å få flere. Jeg må bare være veeeeldig flink til å dekke tenker jeg, for når jeg er flink til det vanker det stort sett noe godt. Har jeg lært.

Også fikk jeg en skrutrekker i tøy, men den tok jeg livet av etter ca en dag, sånne ting med vatt inni tåler tydeligvis ikke å bli tygget på av ulvejegertenner. Nei takke seg til planker og ved, de tåler mer har jeg funnet ut.

SNØ!

Far lager verdens beste snøballer! De er så gode at jeg nesten kan gjøre hva som helst for dem. Iallfall sitte veeeldig pent til han kaster dem i mikromunnen min =)

Men det jeg skulle fortelle om var jo da Mor holdt på å fryse meg ihjel! I går kveld så var Far i skikkelig dårlig form, Mor kaller det mannfolksjuk, så tror det er noe skummelt bare vi mannfolk får. Så han gikk å la seg mens Mor skulle pakke masse kule julepakker. Jeg var ikke så hypp på å legge meg nedpå, så jeg prøvde å yppe til bittelitt bråk men det var et dårlig trekk. For Mor stengte meg i yttergangn og sa jeg skulle være stille fordi Far og Bror skulle sove. Så der lå jeg da. Og plutselig gikk utedøra opp! Altså den døra som de åpner når jeg skal tisse eller leke. Men det var jo storm ute og masse snø i lufta, så jeg syns ikke det var så kult. For det ble iiiiskaldt kjempefort! Og Mor fikk det ikke med seg så jeg måtte rulle meg sammen til en bitteliten ball i sofa mi og håpe på at døra slamra igjen av seg selv. Brrr! Men heldigvis så driver mor med sånn røyk, så etter en stund kom hun for å knærte en Prince på trappa og da så hun jo at døra var åpen og at jeg holdt på å fryse ihjel. Iallfall nesten. Så da fikk hun fart på seg å fikk stengt igjen døra og jeg fikk gå inn å legge meg i den store sofan i stua for å varme meg. Også fikk jeg jo litt trøst da, etter nær-forfrysningsdøden min =))

Stress!

Noen har parkert en BOFFBOFF rett utenfor her. Og det er ikke en sånn valig som jeg ikke legger merke til, denna lager lyd! Skikkelig bjeffing, og jeg ser ikke boffboffen, Mor sier den må være på besøk hos naboen eller noe. Men uansett, den lager masse lyd og jeg vil leke og er helt bajas (sier Mor), men ikke får jeg gå ut i lina for da bare bjeffer jeg tilbake, og ikke får jeg gå ut løs for da bare sikker jeg (says who???) så jeg må ligge på ganggulvet å gråte i steden. Det er jaggu kjipt. Men snart kommer far hjem og da blir ytterdøra åpna så da kan jeg snike meg ut helt uten at noen ser meg. Så jeg skal slutte å gråte, så skal jeg bare ligge her å være usynlig.