WÆÆÆ!

Ungene i huset har funnet frem noe driiiit skummelt. Mor ler og sier det er snespader, men fyttigrisen så svære og røde og ekle de er! Skuffler sier hun, er til for å skyve bort snø. Det tror jeg null på, for her er det ikke snø. Så jeg tror de er til for å skremme irske ulver. I gårkvelg måtte jeg stå å gjemme meg bak bilen til mor og gråte masse til hun kom å tok vekk den fæle røde spaden som lå på trappa. Pfy, skulle ikke vært lov å skremme ulver sånn!

I dag derimot har alt vært trygt og godt. Ekstremværvarsel sier mor og gløtter ut vinduet. Og jeg ruller meg opp i sofan og nyyyter en innedag. Tisse kan jeg gjøre en annen dag =))

Kaldt!

Mor sier det er sprengkulde over hele landet. Det driter jeg i, det eneste jeg vet er at det er alt for kaldt for en Irsk Nakenhund her nå. Pelsen min duger ikke i det hele tatt og småpotene mine tripper og tripper når vi er ute. Mor ler av meg og sier at det er bare -14, jeg skulle vært en tur der de har -40. Men nehei, jeg syns det er kaldt nok her.

I sta var jeg skikkelig dum. Igjen. Menneskene mine ler av meg, for jeg er visst ikke som andre hunder. De sier at andre hunder bruker å stikke av når de får mulighet. Og det gjør ikke jeg. Så i sta var plutselig lenka mi som jeg har på når jeg er ute alene blitt ødelagt sånn at det hang fast ettpar meter i meg, og ettpar meter i huset. Så jeg luska meg en runde rundt huset og en runde rundt fjøsen før Mor oppdaget det. Og ropte og spurte om jeg ville ha frokost. Om jeg ville??? Klart!! Så da satt jeg som et lys på trappa. Uten å tenke på at jeg kunne vært på tidenes eventyr. Og Mor lo. Og sa at om jeg hadde vært en ordentlig hund og ikke bare en gigababy med pels hadde jeg vært over alle hauger før hun hadde oppdaget det. As if! Jeg får jo både mat og rumpekos her, og hvem skulle jeg ha beskyttet mot alle farer som aldri kommer om jeg hadde vært alene? (og hvem skulle beskyttet meg, ikke minst???)

So long, nå er jeg en sammenrullet ball i Mors fang, her blir jeg til det er vår på kalenderen og varmegrader i solveggen!