Jeg er usynlig. Jeg lager ingen lyder. Med mindre jeg må. Jeg beveger meg stille. Jeg krever ingenting. Jeg lar Mor kose meg så mye hun vil. Jeg spiser dannet. Jeg slurper ikke av skålen. jeg boffer (nesten) ikke på katter. Jeg tar liten plass. Jeg unngår å være til bry. Jeg ber om luftetur kun om det er krise. Jeg lar brorsan være i fred. Jeg overlater sofan til Mor uten å mukke. Jeg gnager ikke på teppet i gangen. jeg er behersket. Jeg er usynlig.
ALIKEVELL går Mor rundt og skuler på pelsen min og mener jeg må NAPPES???? Igjen??? Jeg har jo nettopp blitt plukka og nappa så det sved, bokstavelig talt! Men nå, bare fordi vi skal å møte gammelmamma Riitta om noen uker, mener Mor at jeg må friseres, igjen! Jeg har da akkurat passe pels til å ikke fryse i dette pissvåte, snødekte vinterlandskapet med masse saltvann og kalde steiner. Skjønner hun ikke at jeg har det fint inni pelsen min? So what om jeg ser litt dårlig når luggen faller ned på snuten. So what at potene mine blir fulle av snø når vi er ute. So what at jeg kanskje ser litt større ut enn jeg er. Men pelsen gror ut fra MIN hud, ergo er det MIN pels. Tror jeg. Men for å være på den sikre siden skal jeg fortsette å være usynlig litt til.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
2 kommentarer:
Konge at du er begynt å blogge igjen :O) Vi ulvehunder er alt for lite synlig på nett. Jeg skal lage link til dere på siden min med en gang!!!
Ja - bare vær lav du,helt rolig...lenge,lenge... Så kan ho Bæssmor komme og gå til og fra heimen din uten hopp og sprett,skitne labber og lange klør oppetter ryggen og skuldrene,slikk i trynet og sikling på skoa! Du skjønner det, du lille ulldott, du er ikke SÅ liten utenpå som du tror oppi det søte hodet ditt og sterk er du som en bjørn - men snill, kjempesnill - det skal du vite!!! Klæm fra ho Bæssmor di :O)
Legg inn en kommentar