Ekle, ekle ører...

Ørene mine plager meg. Sånn skikkelig. Det klør og klør så jeg må gnikke og gnu og riste på hodet. Og det måtte selvsagt Mor få med seg. Så i går begynte hun. Først tok hun på seg hansker, så jeg ble glad og trodde vi skulle på tur. Men neida! Hun spruta hanskene fulle av sånn ekkel ørerens og så klådde hun på meg! På ørene, inni ørene, rundt ørene og bak ørene mine. Vil jo nødig innrømme det, men det var egentlig litt godt, siden det klør så innmari. Men så måtte hun jo ødelegge, med den der fæle klorhexidinen sin, som hun mener hjelper mot alt. Og det var vondt!!! men så fikk jeg noen godbitpellets, og mor tørka og gnikka litt med et håndkle, så da føltes det ok. En stund. Før jeg begynte å klø igjen. Og siden har jeg klødd. Og det er blitt vondt også, så Mor får ikke nærme seg ørnene mine. Ihvertfall ikke etter at hun kom dragende med denne grusomme kragen (som hun tydeligvis også mener hjelper mot alt!). Så nå klør det og jeg får ikke klødd og Mor sier "dakar" og ser på meg med dådyrøyne, men ikke pokker om hun får røre ørene mine!!!

Det værste er at nå i sta hørte jeg henne snakke om dyrlege og sprøyte og time kl halv ni og dopes ned og øremidd. Håper for alt i verden at det er bestemor sin katt det er snakk om!!!